Verdensarvminnet Brygge er rester av en gammel havnebebyggelse langs østsiden av Vågen. Bebyggelsen ble gjenreist etter en brann i 1702, som la hele byen i aske. Om lag 1/4 av denne bebyggelsen står fremdeles og er oppført som tømrete loft i “gårder” dvs. som lange husrekker på en eller to sider av en felles gårdspassasje. Den typiske bygningen på Bryggen er en uisolert lagerbod i 2 til 3 etasjer. De åpne svalgangene mot gårdspassasjen er oppført med stolper og dragere i tre. Den indre kjernen av lagerrommet er oppført i laftet tømmer. Taket består av en enkel sperrekonstruksjon med undertak av grove bord og tekking med uglaserte teglpanner. Trebygningene står ofte på lag av krysslagte tømmerstokker, såkalte bolverk. De fleste av bygningene har små arker på taket med vendehjul – datidens vareheiser.

I bakre del av gårdene ligger en del steinkjellere som går tilbake til 1400-1500-tallet, disse skulle være brannsikre. Størstedelen av bebyggelsen på Bryggen var oppført som lagerboder, men rommet også enkle kontorer og boligkvarterer for kjøpmenn, geseller (nestkommanderende/arbeidsformann) og drenger. Lengst bak i gårdene lå schøtstuene, som var felles forsamlingslokale, oppholdsrom og spiserom for de som arbeidet i gården. Byggene som står i dag bærer likevel preg av skiftende bruk og behov. I Bryggefronten har empirens vinduer avløst barokkens smårutede trerammer. Utvendig veggkledning med trepaneler kom først på 1730-tallet. Før den tid stod gavlene av synlig tømmer med kraftig dekor av akantusranker. Omkring 1900 ble sjøbodene i 1. etasje omminnredet til butikker, men store vinduer mot kaien. Frem til 1920 stod den gamle kaien foran denne delen av bryggen intakt med vippebommer og kaiskur.

Bryggen er det eneste bevarte av de fire tyske kontorer fra hansatiden og det er derfor særlig viktig å ta vare på all informasjon som finnes om bygningene. Bryggens særegne trebebyggelse har fulgt det bygningsmønsteret som ble etablert på 1100-tallet og som har utviklet seg gjennom 700-800 år.  Bebyggelsen preges av en felleseuropeisk byggetradisjon, mens materialbruk og konstruksjonsmessige trekk har røtter i en lokal, norsk byggeskikk. Etter byfornynelse, krigsskader og branner står omtrent 1/4 av den opprinnelige bebyggelsen igjen. Bryggen ble fredet i 1927 og ført inn på UNESCO‘s liste over verdens natur- og kulturarv i 1979.

Jakobsfjorden på slutten av 1990-tallet. Foto: Stiftelsen Bryggen.

Mange av de arkitektoniske særtrekkene ved Bryggen er bevart takket være flere innmålinger av bygningene i flere faser. På Bryggen kjenner vi dokumentasjon helt fra 1885 av med tegninger av arkitekt Peter Blixs illustrasjoner av gården Dramshuset – en av gårdene fra søndre del av Bryggen som nå er revet.  Christian Koren Wiberg gjorde et stort arbeid både med bygninger og med grunnen under dem i forbindelse med vedtak om rivingen av søndre del av Bryggen i 1899. Tegningene har ikke målestokk og er dermed ikke oppmålinger i tradisjonell forstand. En oppmåling av alle gårdene på Bryggen, fra Kjøttbasaren til Dreggsallmenningen ble imidlertid foretatt av arkitekt Jens Zetlitz Kielland rundt 1900. Senere har flere oppmålinger fulgt på både av detaljer ved Bryggen og enkeltbygninger, og mer systematiske oppmålinger. Etter at Stiftelsen Bryggen ble etablert i 1962 har den stått for det praktiske bevarings- og restaureringsarbeidet og driver med en nøye oppmåling av vårt verdensarvminne.

Kilde til informasjon og anbefalt videre lesning:

Einar Mørk, Bryggen, katalog utgitt av Stiftelsen Bryggen.

Einar Mørk 2011,  Eldre Bergens-arkitektur VIII, Bergens arkitektforening.

Takk til Mørk som har stilt sine kilder til disposisjon og gjenbruk.