Sigrun Solbakken Tengesdal, arkeolog

Et vanlig husholdningsredskap i middelalderen var steikehellen. En steikehelle er en flat, tynn kleberstein som egner seg godt til oppvarming og som ble brukt til å steike ulike typer mat på. Spesielt egnet var den nok til steiking av ulike typer flatt brød og kaker. Hellene var avrundet, hadde en diameter på ca 30-40 cm og var ca 1 cm tykke. De gjenkjennes i dag særlig ved et rille-mønster som dekker hele flaten, gjerne på begge sider.

Illustrasjon fra Olaus Magnus fra 1555.

Etter utgravingene på Bryggen har vi mange tusen biter av steikeheller fra middelalderen. Bare fra fem av de nordlige husrekkene er det snakk om over 2000 fragmenter. Noen av steikehellene viser spor etter bruk, mens andre ble funnet i bygninger som kan tolkes som lagerbygninger og er uten bruksspor. Dette viser at steikeheller ikke bare var i bruk i husholdningene på Bryggen, men at de med stor sannsynlighet også ble videredistribuert og solgt herfra. Steikehellene kom til Bergen fra områder som Kvinnherad i Hardanger og muligens enkelte steder i Trøndelag.

I tidlig middelalder var både kvinner, barn og menn representert i husene på Bryggen. I løpet av 1300-tallet ble imidlertid det hanseatiske kontoret sterkere på Bryggen og det skjer en overgang til en mer institusjonell boligform, utelukkende med gutter og menn. Dette påvirket bruken av steikeheller. Funn av steikeheller blir sjeldnere og forsvinner både fra bolighus og andre bygninger. Hanseatene hadde andre typer brød og andre måter å steike/bake på. De hadde særskilte bakerier med teglsteinsovner. Og det ser ut til at de heller ikke har drevet handel med steikeheller. Utover 1400-tallet og frem til 1700-tallet finner man etter hvert steikeheller utelukkende utenfor bygninger, muligens brukt i passasjer og lignende som underlag grunnet sin flate form.

Fragment av steikehelle fra middeladeren, Bryggen i Bryggen. Foto: Sigrun S. Tengesdal.

I dagens matkultur står steiking av flatbrød og lefser sterkt i Norge. Arkeologiske undersøkelser, blant annet på Bryggen, viser at dette er en tradisjon med røtter helt tilbake til tidlig middelalder. Den omfattende mengden av steikehellefragmenter viser at slik tilbereding av brød og kaker var en viktig del av hverdagslivet på Bryggen som ble byttet ut med andre måter å tilberede mat på når hanseatene setter sitt preg på byen. Tilbereding av mat og redskaper utgjør en viktig del av menneskenes hverdagsliv og er kulturelt betinget. I hvilken grad dette er tilfelle med steikeheller i middelalderen vises tydelig gjennom endret bruk som følge av endret kultur.

 

Videre lesing:

Magnus, Olaus 1976 (1555):  Historia om de nordiska folken. Tredje delen (tolfte-sextonde boken). Tofters tryckeri ab, Östervalå.

Tengesdal, Sigrun Solbakken 2010. Å steike! En kontekstuell materialanalyse av steikeheller funnet i et bygårdskompleks i middelalderens Bergen.

Weber, Birthe 1989. Steinheller – en handelsvare. Fortiden i Trondheims bygrunn: Folkebibliotekstomten.

Kostveit, Åsta Østmoe 2005. Ja til takke. Flatbrød, lefser og annen takkebakst.