Knut Høiaas, historiker og museumspedagog, Bymuseet i Bergen

Utgravingene etter 1955 brannen på Bryggen, resulterte i arkeologiske funn med en så stor variasjon, og i et så oppsiktsvekkende antall at det fortsatt preger middelalderarkeologien både nasjonalt og internasjonalt. Det er vanskelig, og nesten umulig å skulle velge seg noen favorittfunn blant dette overveldende materialet.

Likevel er det en gjenstandsgruppe som skiller seg ut på flere måter. Innskrifter med middelalderens runer, for det meste på enkle trepinner, taler til oss, direkte fra middelalderens Bergen. Blant de mer enn 600 runeinnskriftene som ble funnet på Bryggen, finner vi handelsbrev, eiermerker, kvitteringer, magiske formler, religiøse innskrifter, norrøn diktning, dikt og litteraturhenvisninger på latin, hemmelige meldinger, seksuelle hentydninger, fyllerør og, til nå, uforståelige meldinger.

De fleste av disse beskjedene var ikke ment for våre øyne. Meldingen ble risset inn med kniv på en trepinne man hadde for hånden, overlevert til mottakeren (forhåpentligvis) lest, og kastet. Kanskje var mottakeren en kjæreste, som satte pris på meldingen og tok vare på den en tid, men for det meste kan vi kanskje sammenligne en slik beskjed med våre dagers tekstmeldinger på mobiltelefon. Når de hadde fylt sin funksjon var de brukt opp, og kunne kastes eller slettes.

Kulturlagene som finnes under den stående bebyggelsen på Bryggen, inneholder helt sikkert mange flere runeinnskrifter, ja, antagelig enda flere enn de som allerede er funnet i Bergen. Av sårbare gjenstander i kulturlagene har runepinnene dårlige fremtidsutsikter om man ikke lykkes med å bremse nedbrytningsprosessen. Runetegnene trenger ikke særlig dypt inn i treverket, om bare den ytterste millimeteren av en runepinne forvitrer, er kanskje innskriften tapt for alltid – av og til er en millimeter nok!

Så selv om det kanskje bare var en skrytemelding, skrevet fra en ung mann til en annen i Bergen for mange hundre år siden, og selv om pinnen ble kastet på søppelhaugen den gangen – etter å ha vært lest og ledd av (?) – så er det spennende og lærerikt å vite at verden ikke har forandret seg så mye gjennom denne lange perioden; selv i middelalderen kunne en ung mann skrive:

Ingebjørg elsket meg da jeg var i Stavanger!

Foto: Tore Klyve.  Detaljene i treverket kommer tydelig fram, selv om innskriften nesten er uleselig. Innskriftenes forgjengelighet blir her veldig tydelig. Inskriften sier:  “Roma verdens hovedstad, der var jeg i går. På Latin”