Det eldste torget i Bergen er nevnt i byloven, men loven sier ingenting om hvor dette torget lå. Eirik Magnusson, konge 1282-1299, påbyr i en retterbot om handel og varetakster i Bergen (1282) at fersk fisk skal selges på Torget eller bryggene. I avtalen der byrådet fornyet kontrakten med Det hanseatiske kontoret om leie av Vinkjelleren og tomten for Kjøpmannsstuen i 1480, blir det sagt at Kontoret skal bygge Kjøpmannsstuen uten at det skader Torget og allmenningen. Vi kan dermed slå fast at Torget ved slutten av 1400-tallet lå på Breidaallmenningen. Ved slutten av 1400-tallet lå altså Torget for enden av Breidaallmenningen og helt ut til bryggekanten mot Vågen. Kanskje lå Torget på samme sted like fra Bylovens tid og til det ble flyttet til Vågsbunnen i 1558. Flyttingen skjedde etter at borgerne i lengre tid hadde klaget til kongen over at Torget lå slik at hanseatene kjøpte de beste varene før andre kom til.

Det har blitt hevdet at Torget ble flyttet til Vågsbunnen før 1480. Opphavet til denne påstanden er en fotnote i Norske Magasin I, en kildesamling gitt ut av Nicolay Nicolaysen i 1858. Her publiserte han en versjon av de kontorske oldermennenes leieavtale fra 1480. I denne versjonen finner vi følgende formulering: “…og Kjømpannsstuen ut over bolverket, å bygge både innenfor og utenfor, som før var Torget, og allmenningen uhindret og uskadd i noen måte…” Nicolaysen kommenterer at Torget sannsynligvis før 1480 må ha blitt flyttet til nedenfor Korskirkeallmenning. Men en avskrift i Byarkivet i Lübeck har som følge: “…og Kjøpmannsstuen er over bolverket å bygge både innenfor og utenfor som før var, Torget og allmenning uhindret og uskadd i noen måte…” Plasseringen av kommaet i den første versjonen har fått det til å se ut som om det var plassen som før var Torget som ble utleid. Den uttrykte og eldre versjonen i Byarkivet i Lübeck, viser derimot at det var Kjøpmannsstuen som skulle bygges som før, og at Torget og allmenningen skulle være urørt.

GAE.