Stikket er utført i Köln og kom på trykk første gong i band 4 av verket Civitas orbis terrarum utgitt av Georg Braun og Franz Högenberg i Køln, 1588 .

Øverst i høyre hjørne står forklaringene til bokstaven som markerer enkelte bygning o.l:

A. Daβ Sclhoβ. Slottet.

B. Ritterteich. Riddardam.

C. S. Marien, Der Teutsche kaufleut kirch. Mariakirken, kirken til de tyske kjøpmennene.

D. Der Residierender Anzee Stett behausung. Kvarteret til de fastboende fra hansabyene, som blir kalt Kontoret eller Bryggen. Plasseringen av bokstaven D kan tolkes slik at her, mellom Slottet og Mariakirken begynte Bryggen.

E. Der Teutsche Kaufleut Rothstube und borse. Rådstuen og børsen til de tyske kjøpmennene. Bokstaven E er plassert uventa, for stuen lå fra 1400-tallet og til 1910 midt på Bryggen ved dagens Nikolaikirkeallmenning der bokstaven H er plassert.

F. S. Haluerij nun Verwust. St. Halvard, nå i ruiner. Det finnes ingen F i bildet, men det kan være ruinen ovenfor H som er ment, men dette er ruinen av Nikolaikirken. Halvardskirken lå lenger inne i byen til høyre for G.

G. S. Martini. St. Martins. Martinskirken var den andre av de to sognekirkene til de hanseatiske kjøpmennene. Lokalhistorikeren Johan Christian Koren Wiberg mente at bildet viser to bygninger her, og at den andre var Halvardskirken.

H. Ingangk der Stat von der Teutschen Brugh. Inngang til byen fra Tyskebryggen. Denne er plassert midt på Bryggen, men som omtalt under bokstav E. var det heller denne som skulle vært plassert her. Bokstaven H kunne ha vært plassert lenger til høyre i bildet, der Bryggefronten slutter. Her, i det området som både i middelalderen og i dag blir kalt Bryggesporden, gikk den sørlige grensa for bryggårdene. Med en slik plassering av H og med E der H er plassert og bokstav F, som mangler i bildet, for Nikolaikirken, ville bokstavene følge alfabetisk orden fra venstre mot høyre.

I. Ad S. Crucem. Det hellige kors, Korskirken.

K. Thumbkirch und Schule. Domkirke og skole.

L. Hospital von den Teutschen. Hospitalet til de tyske, Katarinahospitalet.

M. Spittal der Stat. Byens hospital.

N. Die altte Kirch, vrbis carcer. Den gamle kirken, byens fengsel.

O. Der Stat Kalck. Byens gapestokk.

P. Ein garten teich. En hagedam. Dette kan være Lille Lungeårdsvann.

Q. Der Stat marckt vormals. Tidligere byens torg. Plasseringen i sjøen utenfor Vågsbunnen må være feil, torget lå fram til 1558 på Bryggen ved bokstaven H, men ble så flyttet til Vågsbunnen, altså et stykke innenfor Q.

R. Die Wage, flu. pontis & Oppidi portus. Vågen, bryggens sjø & handelsplassens havn.

S. Deβ Bischoffs garten. Biskopens hage. Biskopen i Bergen hadde i 1531 fått Munkeliv kloster, som har gitt navn til plassen som i dag blir kalt Klosteret.

T. Erichs Rosenkrantz gartte. Erik Rosenkrantz’ hage. Erik Rosenkrantz eide området ved Muren og Murallmenningen.

V. S. Iohanns wall. St. Jonsvoll. Oppkalla etter St. Hans eller Jonsklosteret som lå der Tinghuset og Tårnplass ligger i dag.

X. Die Wartte, Ventorum Index. Varden. Retningsviser for vinden. Fløypilen har gitt navn til byens nærmeste fjell og etter tradisjonen var det kjøpmennene i Svensgården på Bryggen som hadde ansvar for å holde pilen ved like som straff for et mord.

GAE.