Diverse tilfeldige forkortelser i enkeltartikler. Vanlige forkortelser er oppført fortløpende i litteratur og kildelisten.

K. h. = Koren Wibergs Bergens Kulturhistorie.

B. K. = Koren Wibergs Bidrag til Bergens Kulturhistorie.

Bruns d. L. B. = Bruns’ Die Lübecker Bergenfahrer.

D.n.kj. i m. = Nicolaysens De norske kjøbstader i middelalderen.

H. M. S. = D. H. M. S. = Det Hanseatisk Museums Skrifter.

Hans. Rez. = H. R. = Hanserecesse.

Hans. Urk. = H. U. = Hansisches Urkundenbuch.

Mon. Hist. Nor. = Monumenta Historica Norvegiae.

Saml. t.d.n.l. Spr. og H. = Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie.

Litteratur- og kildeliste

Absalon Pedersson. Dagbok og Oration om Mester Geble, tekstbind. Utg. R. Iversen, Bergen 1963.

Absalon Pedersson. Om Norgis Rige. I Historisk-Topografiske Skrifter om Norge og norske Landsdele, forfattede i Norge i det 16de Aarhundrede. Utg. G. Storm. Kristiania 1895.

AHL = Archiv der Hansestadt Lübeck. Lübeck

ASA = Archiv der Hansestadt Lübeck. Altes Senatsarchiv. Lübeck

Bendixen, B. E. 1895. Udgravninger i Nikolaikirkens tomt i Bergen. I Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, årbok. Kristiania.

Bergen bys matrikkel 1887. Utg. Bergen kommune.

Bergen bys matrikkel 1906-1908. Utg. Bergen kommune.

Bergens Fundas. Utg. Mikkjel Sørlie. Bergen 1957.

Bgf. = Bergenfahrer = Findbücher 9. AHL. Lübeck.

BHFS = Bergens Historiske Forening Skrifter. Utg. Bergens Historiske Forening. Bergen 1894 ff.

Bl. = Den nyere By-lov eller Bjarkø-ret. I NgL 2.

Brattegard, O. 1932. Über die Organisation und die Urkunden des hansischen Kontors zu Bergen bis 1580. I BHFS b. 38. Bergen.

Brinkmann jr., A. 1973. Hieronymus Scholeus’ Bergens prospekt – en analyse. BHFS 72/73. Bergen.

Bruns, F. 1900. Die Lübecker Bergenfahrer und ihre Chronistik. Berlin.

Bruns, F. 1939. Die Sekretäre des Deutschen Kontors zu Bergen. DHMS nr. 13. Bergen.

Byfogd og Byskriverembete, Branntakst 1778. Statsarkivet i Bergen. http://solhatt.uib.no/ebook/branntakst1778/#page/1/mode/1up

Byfogd- og Byskriverembete, Verditakst 1772. Statsarkivet i Bergen. http://solhatt.uib.no/ebook/branntakst1772/#page/1/mode/1up

Den Norske So. I NM I. Utg. N. Nicolaysen. Christiania 1858-1870.

DHMS = Det hanseatiske museums skrifter. Bergen 1899ff.

DKB = Det kongelige Bibliotek. København

DN = Diplomatarium Norvegicum 1–23. Utg. C.C.A. Lange, C.R. Unger o.fl. Christiania 1849–Oslo 2010. Nettversjon: Dokumentasjonsprosjektet, Diplomatarium Norvegicum, http://www.dokpro.uio.no/

Dollinger, P. 1981. Die Hanse. 3. Auflag. Stuttgart.

Edvardsen. E. Bergen udi Norrige. Del I og II. Utg. Olav Brattegard og Bergen historiske Forening. I Bergen historiske Foreining, Skrifter 55/56-57. Bergen 1951–52.

Ekroll, Ø. 1990. Byens herlighed. I Riksantikvarens skrifter nr. 6. Oslo.

Ersland, G. A. 1993. Vågsbotn og torget – ei bytopografisk skisse. I BHFS 89. Bergen.

Ersland, G.A. 1996. The evolution of land rent in late medieval Bergen. I F.E. Eliassen and G.A. Ersland (eds.) Power, profit and urban land. Leicester.

Ersland, G.A. 2005A. Urban tenure in Bergen during the 16th and 17th century. I T. Iversen and J.R. Myking (eds.) Land, lords and peasants. Trondheimstudies in History 52. Department of History and Classical Studies. NTNU. Trondheim.

Ersland, G.A. 2005B. «Saa langt vtt vppa Siøen…» Utfylling og utbygging i Vågen i Bergen frå høgmellomalderen og til midten av 1600-talet. I Niku tema 14. Norsk institutt for kulturminneforskning. Oslo.

Ersland, G.A. 2005C. Was the Kontor in Bergen a topographical closed enity? I Veröffentlichungen zur Geschichte der Hansestadt Lübeck. Herausgegeben vom Archive der Hansestadt. Reihe B. Band 41. Lübeck.

Ersland, G. A. 2010. Bergen, Bryggen, hanseatane og Koren Wiberg. I G. A. Ersland og M. Trebbi. Det hanseatiske Museum 1872–2010. Det hansetiske Museums Skrifter nr. 29, s. 9-45. Bergen.

Ersland, G.A. 2011A. Das Kaufmannshaus. Det hanseatiske kontorets rettslokale og administrasjonshus i Bergen. I DHMS nr. 30. Bergen.

Ersland, G. A. 2011B. Byens konstruksjon. Varige spor i byens landskap. Dreyer, Oslo.

Ersland, G.A. 2011C. Kven eigde byen. Bygrunnlegging, grunneige og grunnleige i Bergen og eit utval nordeuropeiske byar. Revidert dr. avhandling (1994). Oslo.

Ertresvåg, E. 1982. Et bysamfunn i utvikling 1800–1920. Bergen bys historie b. 3. Bergen.

Fenger, O., Knudsen, B. M. og Reinholdt, H. 1982. I være have – et middelalderligt rettighedsbegrep. I Project Middelalderbyen. Den juridiske faggruppe. Universitet i Århus. Århus.

Fett, H. 1937. Bergen kommunale Forhandlinger I, No. 145, 645. Bergen kommune. Bergen.

Fischer, D. og G. Fischer. 1980. Norske kongeborger. Bind II. Bergenhus. Oslo.

Fossen, A. B. 1979. Borgerskapets by – 1536–1800, Bergen. E-bok: [1]

Fsk = Fagrskinna. Nóregs kononga tal. Utg. Finnur Jónsson. 1902–3. København.

Gamle Kongelige Forordninger og Privilegier udgitt for Kongeriget Norge. Utg. Hans Paus. København 1771. http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=paus

Grunntaksten 1778. Byarkivet i Bergen: BBA Tilvekst nr. 670. Protokoll 1778.

Hansen, G. 2005. The emergence of a town. Bergen.

Harris, C. J. 1991. Bergen i kart. Bergen.

Helle, K. 1982. Kongssete og kjøpstad – fra opphavet til 1536. Bergen bys historie b. 1. Bergen.

Helle, K. 1998. Die Rechtsstellung der Deutschen in Bergen während des Mittelalters. In Wernicke, H. und N. Jörn (eds) Beiträge zur hansischen Verfassungsund Schiffahrtsgeschichte. Hansische Studien X. Weimar.

Helle, K. 1998B. Medieval fires in Bergen. I I. Øye. (ed.) Medieval Fires in Bergen – Revisited. The Bryggen Papers Supplementary series No. 6. Bergen.

Helle, K. 2005. The Emergence of the Town of Bergen in the Light of the latest Research Results. I Veröffentlichungen zur Geschichte der Hansestadt Lübeck. Herausgegeben vom Archive der Hansestadt. Reihe B. Band 41. Lübeck.

Herteig, A. 1969. Kongers havn og handels sete. Oslo.

Herteig, A. 1985. Details from the medieval waterfront. In Conference on Waterfront Archaeology in North European Towns. No. 2. Bergen 1983. Bergen.

Holberg, L. 1737. Den berømmelig Norske Handels-Stad Bergens Beskrivelse. København.

HR = Hanserecesse 1–4. 1870–1941. Leipzig, Køln, Weimar.

HT = Historisk Tidsskrift. Kristiania–Oslo 1871 ff. Nettside: H.T på HIFOs hjemmeside

HUB = Hansisches Urkundenbuch I–XI. 1876–1939. Halle, München, Leipzig.

Koren-Wiberg, J. C. 1899. Det tyske Kontor. John Griegs Forlag, Bergen. E-bok: Nasjonalbiblioteket

Koren-Wiberg, J. C. 1908. Bidrag til Bergens kulturhistorie. John Griegs Forlag, E-bok: Nasjonalbiblioteket

Koren-Wiberg, J. C. 1921. Bergensk kulturhistorie. John Griegs Forlag, Bergen. E-bok: Nasjonalbiblioteket

Kryssreferanseliste for om-matrikuleringen i Bergen sentrum 1985, Bergen kommune. http://solhatt.uib.no/ebook/bergenkryssreferanseliste1985/#page/1/mode/2up

Krzywinski, K. og P. E. Kaland. 1984. Bergen – from farm to town. I A.E. Herteig (ed.) The Bryggen Papers, Supplementary Series, I. Bergen.

Lidén, H. E. 2012. Forfall og gjenreisning. Bergen.

Lidén, H.E. 1961. Mariakirken: romansk kirkebygningskunst i Bergen: en undersøkelse av kirkebygningsvirksomheten i Bergen i 1100-årene med utgangspunkt i Mariakirken. HMS nr. 18. Bergen.

Lidén, H.E. og E.M. Magerøy. 1980. Norges Kirker. Bergen. Bind I. I Norske minnesmerker. Riksantikvaren. Oslo.

Lindh, J. 1983. Rapport från utgravningen i Rosenkrantzgt. 4 i 1978–79 (upubl.). Bergens museum. Middelaldersamlingene.

Lorentzen, B. 1952. Gård og grunn i Bergen i middelalderen. DHMS 16. Bergen. E-bok: uib.no

Meyer, H. Samlinger til den Berømmelige og Navnkundige Norske Handel Stad Bergens beskrivelse. Utg. B.E. Bendixen. Bergen 1904.

Monumenta historica Norvegiæ – latinske Kildeskrifter til Norges Historie i Middelalderen. Utg. G. Storm. Kristiania1880. E-bok: Nasjonalbiblioteket

NBL = Norsk biografisk leksikon. https://nbl.snl.no/

NgL = Norges gamle Love, I–V. Utg. R. Keyser, P.A. Munch, G. Storm, E. Hertzberg. Christiania 1846–95. E-bok: Nasjonalbiblioteket

NgL II = Norges gamle Love, Anden række, I–III 1388-1604. Utg. A. Taranger og G. A. Blom. Kristiania–Oslo 1912–1966. E-bok: Nasjonalbiblioteket

NHD = Norske Herredags-Dombøger, Første Række, 1578-1604. Utg. E. A. Thomle. Kristiania 1893–1903.

Nicolaysen, N. 1858. Norske magasin : skrifter og optegnelser angaaende Norge og forfattede efter reformationen. 1, Christiania. E-bok: Nasjonalbiblioteket

Nicolaysen, N. 1890. Om de norske kjøbstæder i middelalderen : deres oprindelse, indretning og bygningsskik. H. T. r. 3, b. 1. Kristiania.

Nielsen, Y. 1877. Bergen frå de ældste Tider og indtil Nutiden. Christiania.

Nilsen, A. 2010. Handelskontoret i Bergen av 1754. Fellesskap under forvitring? Bergen 2010. Upubl. masteroppg. http://bora.uib.no/handle/1956/5808

NJR = Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede. Utg. Huitfeldt-Kaas, H. J. Kristiania 1887-1906. E-bok: Nasjonalbiblioteket

NLR = Rekneskap for Bergenhus len 1566-1567. A, Inntekt. Riksarkivet. Oslo 1941. E-bok: Nasjonalbiblioteket

NM = Norske Magasin I–III. Utgitt av N. Nicolaysen. Christiania 1858–1870.

Nordhagen, P. J. 1982. Arkitekt Jens Zetelitz Kielland og reguleringen av Tyskebryggen 1899–1912. I Fortidsminnesmerkeforeningens årbok 1982. Oslo.

Nordhagen, P.J. 1994. Trebyen faller. Bergen.

Norske Gaardenavne I–XIX. Utg. O. Rygh o.fl. Kristiania–Oslo 1897–1936.

NRR = Norske Rigs-Registranter I–XII. Christiania 1861–91.

Panteregister Bergen by, Bergen byfogd- og byskriverembete. Statsarkivet i Bergen. http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_primreg=kilde&idx_fylke=13&idx_textsearch=&js=j

Sagen, L. og H. Voss. 1824. Bergens beskrivelse. Bergen.

Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie, Christiania 1833. Utg. Samfundet for det norske Folks Sprogs Historie. E-bok: Nasjonalbiblioteket

Storm, G. 1899. Om skriftet «Bergens Fundats» og dets forfattere. I HT 3. r. IV. Kristiania.