Første gang nevnt i et dokument fra 1450 «stuba mercatorum».

Kjøpmannsstuen var administrasjonsbygningen for Det hanseatiske kontoret. Tomten til Kjøpmannsstuen hadde kontorets oldermenn leid av det bergenske byrådet i siste del av 1430-årene. Avtalen ble fornyet og bygningen gjenreist etter brannene som ødela Bryggen i 1476 og 1702. Men i 1910 ble huset demontert under saneringen av den søre halvdelen av Bryggen, og senere gjenreist i Matre i Nordhordland.

Når oldermennene ved Kontoret var i posisjon til å reise et administrasjonshus mellom byrådets eget rådhus, stevnestova, og byens torg, er det vanskelig å underslå den maktpolitiske symbolikken. Byen fikk heretter to rådhus. Da Kjøpmannsstuen ble reist i årene før 1450, ble det også opprettet en stilling som sekretær. Han skulle ha tilsyn med alle Kontorets forretninger, kreve inn avgifter, holde orden på hanseatenes retter til å handle i Bergen og sørge for et godt forhold til byen. Sekretærens oppgaver var mange, men den viktigste var nok å være sekretær for Kontorets egen domstol, den såkalte handelsretten, Handelsgericht. I denne domstolen var det Kontorets oldermenn som avsa dommer, og sakene som kom opp ble forberedt av sekretæren.

Handelsretten ble satt på Kjøpmannsstuen. Her fants det en egen sal innredet til formålet og vegg i vegg lå Kontorets arkiv. Det var dette Bergenfarerkompaniet som eide Kjøpmannsstuen.

På Kjøpmannsstuen hadde sekretæren kjøkken, oppholds- og soverom i andre etasje vegg i vegg med rettssalen og arkivet. Rettssalen ble også brukt til årlige sammenkomster for kjøpmennene, og her ga Kontoret offisielle mottakelser for de fremste borgerne i byen eller kongens representanter. Kongen kunne selv være gjest på Kjøpmannsstuen når han en sjelden gang besøkte byen. I 1599 var Christian 4. var på besøk, og hadde ikke mindre enn hundre mann med seg i følget. Oldermannen tok i mot og trakterte med vin til langt på kveld.

Den sosiale omgangen var en viktig del av Kjøpmannsstuens funksjon, og slik var det også nyttig at det fantes en egen vinkjeller. Opprinnelig var det byrådet i Bergen som drev vinkjelleren som lå i rådhuset eller Stevnestova, like ved Kjøpmannsstuen. Da byrådet leide tomten under Kjøpmannsstuen fikk hanseatene også leie både kjelleren og retten til å skjenke vin. Til kjelleren hørte enerett til slik utskjenking i byen. Selv om byrådet krevde en avgift, ble nok overskuddet likevel brukbart til i begynnelsen på 1600-tallet, men da fikk også borgerne i byen drive utskjenking av vin. Ved bybrannen i 1702 brant Kjøpmannsstuen ned til grunnen sammen med resten av Bryggen og det meste av byen. Da bygningen stod gjenreist i 1712 var det innredet en vinkjeller i første etasje. Det skal ha vært ett av byens mest populære skjenkesteder. I følge Koren Wiberg hang det et skilt utenfor inngangen med teksten: ”Trink’ Wein, sagt Paul, der Medicus. Aber trinke nicht zum Überflusz.” Driften av Vinkjelleren var paktet bort til Peter Greve alt før Kontoret ble oppløst, og i 1776 kjøpte enken etter Peter Greve Kjøpmannsstuen.

Kjøpmannsstuens inventar ble auksjonert bort i 1765 og det som var igjen av Det hanseatiske kontorets arkiv, ble sendt til Lübeck samme år. Kjøpmannsstuen ble solgt i 1770-årene og da ble også Mariakirken tilbakeført som en av byens sognekirker. Etter at den siste sekretæren reiste i 1761, var det Christian Johacim Mohn som representerte eierinteressene til Kontoret og Bergensfarerkompaniet i Lübeck. Mohn drev selv som stueeier i Enhjørningen, og i 1765 holdt han auksjon over inventaret på Kjøpmannsstuen.

Kjøpmannsstuen fungerte som Kontorets administrative sentrum like fra 1440-årene, og plasseringen midt på Bryggen gjorde det mulig for sekretæren og oldermennene å føre effektivt tilsyn med alt det som engasjerte kjøpmenn, geseller og jungen i alle gårdene og handelsstuene. Det er denne sentrale posisjonen både på Bryggen og ikke minst i Det hanseatiske kontorets historie som gjør at også dagens Kjøpmannsstue har byvåpen og andre symbol som skal minne bergenserne om den rikdom og makt som en gang hørte til på Bryggen.

GAE.

Kart til Kjøpmannsstuen