De enkelte gårdene i hanseatisk tid utgjorde et arbeids- og bofellesskap ettersom de hadde felles ildhus for matlaging og en felles schøtstue for sosiale aktiviteter. Dette fellesskapet var trolig bakgrunnen for at de enkelte husbøndene i gården vedtok et fells reglement, en gårdsrett. Gårdsretten inneholdt bestemmelser om plikter den enkelte hadde, og ikke minst hvordan beboerne i gården skulle oppføre seg overfor hverandre. Brudd på reglene medførte en straff, ofte som en bot i form av en halv tønne øl eller mer eller mindre, alt etter hvor alvorlig regelbruddet var. Boten skulle betales til gårdens felles beste. Det har vært hevdet at ordningen med gårdsretter hadde røtter tilbake til tiden før hanseatene (Koren Wiberg), men sikre kilder til dette kjennes ikke. Den eldste gårdsretten som er overlevert er gårdsretten for Jakopsfjorden og Bellgården, vedtatt i 1529.

GAE