Det tyske kontors våpenskjold. Hentet frå Bergenfarerkompaniet i Lübecks protokoll. AHL Bgf. 60.

Kjøpmenn fra de hanseatiske byene hadde etablert handel i Bergen alt på 1200-tallet, og senest i 1250-årene var de representert som vintersittereBryggen. Antallet hanseater må ha steget i det følgende hundreåret, og ved midten av 1360-årene dannet disse et eget gilde med egne oldermenn. Dette er vanligvis regnet som opphavet til Det hanseatiske kontoret, men benevnelsen kontor dukker først opp mot slutten av 1400-tallet. Da ble kontoret ledet av oldermenn og achteiner, og administrert av en kontorsk sekretærKjøpmannsstuen. Kontoret skulle ivareta de hanseatiske stueeiernes interesser i Bergen. Ordet kontor har et historisk innhold som ikke må forveksles med dagens bruk av begrepet. Vi kan enkelt si at Kontoret var kjøpmennenes interesseorganisasjon, og den gikk i oppløsning i 1760-årene etter at den siste sekretæren forlot Bryggen i 1761, og de siste hanseatiske stuene ble solgt i årene etter. Det hanseatiske kontoret i Bergen hørte med mellom de fire viktigste hanseatiske handelssentrene utenfor hansabyene. De tre andre var Kontoret i London, Kontoret i Brügge og Kontoret i Novgorod.

GAE.