Byrådene i de hanseatiske byene kalte  av etter avtale sammen utsendinger fra de ulike byene til felles møter der de diskuterte felles politiske eller militære tiltak for å sikre byenes interesser i fjernhandelen.  Slike møter ble kalt Hansetag, hansedag. Det er disse møtene og den fellespolitikken som byene ble enig om, som er opphavet til begrepet Hansaforbundet (Hanseatic League). På hansadagene kunne også saker mellom byene drøftes, og rettstvister som ikke var avgjort i byenes domstoler kunne også tas opp. For de fire kontorene og andre mindre handelsstasjoner, faktorier, var den felles politikken viktig for å sikre hanseatiske kjøpmenns rett til å drive fjernhandel til områder utenfor hansabyene eller territorier styrt av tyske fyrster. Slike retter ble kalt privilegier. Hansedagene hadde ikke faste representanter, faste møtetidspunkt, møtested eller et byråkrati, og vedtakene i forbundet var ikke bindende for medlemsbyene. Forhandelingene og vedtakene på Hansedagene ble skrevet ned og kjentgjort for hansabyene og er tilgjengelig i kildeserien Hanserecesse.

GAE.