På grunnlag av lengdeoppmålinger av grunnene (bryggegårdstomtene) i 1560-årene kan det påvises at både bryggekanten mot Vågen og lengdene av grunnene var de samme som på nøyaktige oppmålingskart fra 1880-årene. Dette støtter også opp om arkeologiske funn, som tyder på stor stabilitet i tomtemønsteret i middelalderen. Men i middelalderen hadde det også foregått en utfylling i Vågen for å utvide arealet, og på den måten ble husrekkene stadig lengre. Denne utfyllingsprosessen ser ikke ut til å fortsatt etter 1500-tallet, muligens representerer gjenreisningen etter brannen i 1476 en siste etappe. På kartet ovenfor er det i alt nummerert 23 grunner, men nummer 2, 13 og 19 er grunner som ikke ble bebygd etter 1476. Nummer 12 er grunnen under Kjøpmannsstuen og nummer 23 er grunnen under Rotmansgården. Trekker vi disse fra, er de øvrige 18 de bryggegårdene som brant ved brannen i 1702. Etter denne brannen ble ikke Vetrliden (Wetterlöven) og Brødregården gjenreist, slik at Bryggen etter 1702 bestod av 16 gårder.

GAE.