Samling av hus- og grunneiendom med passasje og bryggeplassBryggen. Bryggegårdene kan alle følges tilbake til middelalderen gjennom dokumenter ved hjelpa av gårdsnavnet, og hører med til middelalderens bygårder. Karakteristisk for bryggegården er de lange rekkene av hus langs en passasje. Bryggegårdene er enten enkelt- eller dobbeltgårder.

I middelalderen var det vanlig at bebyggelsen var inndelt i lange husrekker kalt gårder, og de er kjent fra hele byen, ikke bare på Bryggen med de karakteristiske bryggegårdene som preger bydelen i dag. Slike gårder er også kjent fra andre norske middelalderbyer, men det er bare på Bryggen at de fremdeles finnes i sin middelalderske form. I middelalderen dominerte slike gårder hele byen, ikke bare på Bryggen. Og i skriftlige kilder, eksempelvis i Magnus Lagabøtes bylov (1276) blir gårdene omtalt som bygårder. Fra 1300-tallet overtar hanseatiske kjøpmenn flere og flere av gårdene, først enkelte parter, men etter hvert hele gårder, og ved slutten av 1400-tallet ser det ut til at alle Bryggegårdene var på hanseatiske hender. Eiendomsretten til grunnen overtok derimot hanseatene ikke. For denne måtte de betale en årlig grunnleie til eierne som enten var norske kirkelige eller verdslige godseiere. Dette eiendomsforholdet, delt mellom hus og grunn, er trolig en vesentlig forklaring til at gårdene etter de mange brannene som herjet hele eller store deler av Bryggen, ble gjenreist innenfor det samme mønster som tidligere. Det gjelder også etter bybrannen i 1702, da de ni husrekkene som fremdeles står, ble reist. Da det hanseatiske kontoret ble avviklet i 1760-årene, hadde bergenske borgere overtatt gårdene. I følge kulturhistorikeren og direktøren ved Det hanseatiske museum, Johan Christian Koren Wiberg, valgt de bergenske kjøpmennene å bo på Øvregaten eller andre steder i byen, mens det var vanlig at kjøpmannens arbeidsfolk fortsatte å bo på Bryggen også utover på 1800-tallet.

Foto: G. A. Ersland, 2005.

GAE.