Begrepet borger og borgerskap var tidligere forbeholdt et øvre sjikt i bybefolkningen, først og fremst kjøpmenn eller andre med tilsvarende formue og status. Borgere kunne møte i byrådet og utpekes til rådmenn. I Bergen var det i følge byloven de husfaste menn, som utgjorde byens øvre sjikt, og mellom disse ser det ut til at de som eide bygård, kalt husbønder, rekrutterte til rådmannsstillingene. Begrepet borger er først kjent i Bergen fra 1425, og ble brukt om en videre gruppe enn husfaste menn. Borgere var de som drev borgerlige næringer som handel og håndverk. De som drev slik næring kunne la se skrive i byens borgerbok, og sverge troskap til byrådet. For dette måtte de betale en avgift.

Om borgerskap i Bergen i middelalderen, se særlig Knut Helle, Bergen bys historie b. 1 (1982), s. 821-22.

GAE.